Alkymi

Alle vet at vi trenger tilførsel av vitaminer og nettopp MINERALER.

Her kan du skal se litt på hva vi bruker en del mineraler til i dag
(bortsett fra å banke dem løs fra diverse seige og harde bergarter, på mer eller mindre utilgjengelige steder, slite oss ut på å dra dem med hjem for å legge dem i skap med lys på, stappe dem ned i skuffer, og til sist levere noen av dem til tombolaen på steindagen)

- og vi skal ta en liten titt på hva våre forgjengere har benyttet dem til.

Men først et historisk tilbakeblikk.

Mennesker har til alle tider fundert på hva verden rundt dem består av.
Forskjellige filosofer fra Lille Asia på 600 tallet f.k hevdet at de fantes 1 grunnelement, eller urstoff.
Noen hevdet at det var vann, noen sa luft og andre igjen mente ild.

Men verden forandrer seg, og Ca 300 f.k var det allment godtatt at det dreide seg om 4 elementer.

En rekke greske filosofer hevdet at vann, ild, luft og jord var de fire grunnstoffene, eller elementene som alt består av.

De samme elementene finner vi den dag i dag igjen innen astrologien..

Aristoteles mente det var mulig å forvandle disse fire elementene, skape et nytt ut fra et annet. Denne oppfatningen, at alle mineraler (og andre substanser) var bygget opp av de samme 4 stoffene holdt seg helt frem til 1700 tallet. Bare blandingsforholdet og fremstillingsmåten var forskjellig.

Platon hevdet at det i tillegg fantes et femte stoff, - quinta essentia, et stoff som hadde sin opprinnelse i himmelen.

De som videreutviklet denne teorien om forvandling kjenner vi i dag best som Alkymistene.

Folk flest i dag ser vel for seg Alkymistene som en slags lugubre magikere og fantaster som drømte om å lage gull. De var faktisk mye mer.

De hevdet at uten å studere og forstå naturen kunne vi ikke forstå mennesket, fordi mennesket er en del av naturen..

Som en av de virkelig store alkymister, legen og kjemikeren Prarcelus på 1600 tallet formulerte det:

En helgen arbeider gjennom Guds godhet, en fysiker og magiker (alkymist ?) arbeider gjennom det gud har skapt, naturen.

Med dette utgangspunktet skal vi ta en liten titt på hva alkymistene trodde, og hva de drev på med.
De trodde metaller vokste i ‘jordens buk’, næret av vesker, og utviklet seg under påvirkning av planetene.

Antallet antatte grunnstoffer ble utvidet etter hvert, og alkymistene opererte etter en tid med rundt 10.

Ved å variere blandings forholdet mellom stoffer som svovel, kvikksølv, arsen, bly, kobber, tinn og fosfor, og ved å endre fremstillings metoden mente de at det var mulig å omdanne uedle metaller til sølv eller helst gull.

De søkte etter noe de kalte ‘de vises sten’ eller ‘den store elixir’ som ville bidra til å gjøre et metall fullkomment (for da ble det gull). Med de vises sten skulle de ikke bare kunne lage gull og oppløse alle andre stoffer, den skulle være et universal middel mot sykdom, og en kilde til evig ungdom. Dette var litt mye forlangt, men på sin søken etter de vises sten la de grunnlaget for moderne naturvitenskap slik vi kjenner den i dag.

Atomfysikken kan sees som våre dagers parallell til de vises sten.

Ved hjelp av den kan vi i dag lage gull, vi kan behandle visse sykdommer, vi kan i følge Einstein få tiden til å gå baklengs og holde oss unge på den måten.

Kan hende ligger virkelig ‘de vises sten’ gjemt i naturvitenskapen slik alkymistene hevdet, og kan hende er det fremdeles mulig å finne den.

Alkymistene la ved sine studier av naturen grunnlaget for både kjemi, og farmasi (læren om legemidler). De arbeidet med å identifisere og analysere mineraler og virksomme stoffer i mineraler vann (kurbad var svært populære i medisinsk sammenheng opp gjennom historien i Europa)

Mye av det praktiske arbeidet innen alkymien foregikk i ‘laboratoriene’. Her ble det blandet og mikset til de hadde fremstilt både eddik, alkohol, saltsyre, salpetersyre og ‘kongevann’ (en blanding av saltsyre og salpetersyre). Denne blandingen gav de navnet aqua regia fordi den kunne oppløse metallenes konge - gull.

Samtidig som de kokte og mikset utviklet de også stadig bedre utstyr for å kunne drive med destillasjon, som var en viktig del av jobben deres, bla forbedret de fremstillingen av glass.
De utarbeidet metoder for fremstilling av forskjellige legeringer, og de søkte kriterier for å bestemme mineraler og substanser.

Først ca 1650 f.k ble det reist alvorlig innvendinger mot oppfatningen om at alt materiale i verden bestod av 4 elementer med forskjellig blandingsforhold, og først på 1800 tallet ble grunnlaget lagt for det som vi i dag kjenner som det periodiske system.

Alkymistene studerte naturen, og studerte metallene, og andre mineraler. Bortsett fra forsøk på forvandling av metaller fikk alkymistenes arbeide stor betydning innen medisin.

I Mellom-Europa var medisinsk behandling i kurbad svært utbredt, alkymistene lette etter aktive substanser i vannet ved disse kurbadene. De sammenlignet vekt på ‘kurbad vannet’ og på rent vann for å finne forskjeller. De forsøkte fordampning, destillasjon, de brant rester etter disse operasjonene for å lukte seg frem til aktive substanser.

I løpet av denne prosessen ble grunnlaget for moderne naturvitenskap lagt, og den dag i dag benyttes mineraler i fremstilling av medisin.

Dette er et stort fremskritt i forhold til tidligere tiders tro på magiske virkninger av mineraler, og da særlig edle og halv edle stener og krystaller.

Det var to retninger innen kjemi/alkymi/medisinen. Den ene mente at likt kurerer likt, og den andre at motsetninger utjevnet hverandre og brakte kroppen i likevekt (da ble kroppen frisk).

Det er i dag vanskelig å identifisere de mineralene de refererte til. En av grunnene til dette er at det opp gjennom tidene har vært strid om hva som er mineralenes ‘real essens’. Dvs, hvilke kriterier som er absolutte for å identifisere et mineral.

Frem til ca 1500 var mineralenes real essens farge. Alle lilla fargede Stener ble identifisert som ametyst, en mulighet til å identifisere et slikt mineral i eldre manuskripter er de tilfeller der opprinnelse sted er nevnt. I dag bruker vi blant annet atomstruktur og smelte punkt.

Tidligere tiders bruk av mineraler i medisin er vanskelig å spore tilbake til våre mineraler på grunn av at inndelingen og navngivningen av mineraler er totalt forskjellig i dag i forhold til hva den var tidligere.

Man vet dog at mineralske substanser ofte ble benyttet mot øyesykdommer. Arsensulfid, forskjellig farget leire, svovel, salt, alun, muligens også salpeter, jernmineraler og kalk ble blandet med fint fett og påsmurt øyet.

Ellers skulle denne behandlingen være virksom : gull, sølv, bly og noe kalt blåstein (kan være chalcantitt, kobbervitriol) ble pakket inn i ull og lagt eller bunnet om hals eller hånd på den syke.

Det sies ikke noe om hva denne behandlingen skulle kurere, men hodesmerter skulle la seg kurere om man bandt malakitt, alabast(spesielt fin gips)og et jernmineral om hodet. Greit å ha å ty til på en tid da det ikke fantes så mye som en pinex eller andre smertestillende midler.

Zinkerts og gips skulle være virksomme mot epilepsi uten at det er utdypet hvorvidt disse mineralene skal nyttes innvortes eller utvortes.