Syngende Malm..

(John Gabriel Borkman står med hendene på ryggen ved pianoet og hører på Frida Foldal, som sitter og spiller de siste takter av Danse macabre.)

B o r k m a n. Kan De gjette Dem til hvor jeg første gang hørte slike toner som disse her?

F r i d a (ser opp på ham). Nei, herr Borkman.

B o r k m a n. Det var nede i grubene.

F r i d a (forstår ikke). Ja så? Nede i grubene?

B o r k m a n. Jeg er en bergmanns sønn, vet De vel. Eller vet De kanskje ikke det?

F r i d a. Nei, herr Borkman.

B o r k m a n. En bergmanns sønn. Og min far tok meg med seg ned i grubene iblant. - Der nede synger malmen.

F r i d a. Ja så, - synger den?

B o r k m a n (nikker). Når den blir løsnet. Hammerslagene, som løsner den, - det er midnattsklokken, som slår, og gjør den fri. Derfor synger malmen - av glede - på sin vis.

F r i d a. Hvorfor gjør den det, herr Borkman?

B o r k m a n. Den vil opp i dagens lys og tjene menneskene.

Fra John Gabriel Borkman, skuespill i fire akter (1896) av Henrik Ibsen

Gruvedrift i Bergensområdet

Vestlandet med sine fjell og berg skulle være et eldroado for gruvedrift av ymse slag.

Nå er det ikke nødvendigvis slik at der det er fjell er det noe å drive på.

Pr. i dag er det ingen gruvedrift i Bergensområdet, men det har ikke alltid vært slik.

I hin hårde dager var det et skjerp bak mange av knausene i vestlandsgeografien.

Det har vært drevet på gull, kobber, svovel, talk og andre forekomster. Ikke alt er like godt dokumentert og mye av kjennskapen til skjerp og nedlagte gruver ligger i hodet til folk.

Bømlo - Lykling

Gullgruvene på Lykling på Bømlo er kanskje de mest kjente.

"Man tør have haab om i en nær Fremtid på Bømmeløen, der hidintil har været anset som et av de fattigste strøg på vaar Vestkyst, at se en virksomhed, som er uden sidestykke hertillands"

Sitat fra dagbladet april 1884

Gullet på Lykling bla oppdaget i 1872 og gullfeberen spredet deg på begynelsen av 1880. Gruven ble drevet med vekslende hell fra 1883 fram til 1898. på den siden ble det investert over en million og det ble tatt ut 137 kg gull til en verdi av 330 000

Pr i dag er gruvenen tilgjengelige, noen muter endel av området, men mesteparten av gullet ligger nok i sjøen utenfor, bundet i kvarts og sikret og fredet av staten som kulturminne.

Kvam i Hordaland

Fraastad gruve

Den 17. juli 1909 døydde 19 år gamle Torkel Olsen Hovland ved ei ulykke i Fraastad gruve i Kvam i Hordaland. Han "...faldt udfor og ned i en dyb synk til en underliggende fordringsstol. Ingen saa hvorledes egentlig ulykken foregik, da hans kammerat stod igjen langt inde paa skinnegangen forfjamset over afdødes adferd", heitte det i forklaringa som blei send til fabrikkinspektøren og bergmeisteren. I samband med denne ulykka blei det utarbeidd ei profilskisse for å illustrera koss Torkel Olsen Hovland fall ned i synken. Av skissa går det fram at han må ha falle godt over 40 meter loddrett ned i ein synk. "Tror ikke ulykken kan lægges nogen til last", noterte bergmeister Per Mortensen i samband med denne dødsulykka. (fra Digitalarkivets kilder)

Vi vet altså at det har vært drevet en gruve her, og den må ha vært ganske stor. Men hva drev de på ? og hvor er denne gruven ?

Gravdals gruve og Bergedals gruve.

Forekomsten har vært drevet på svovelkis, og kobbergehalten er lav. Driften ble nedlagt i 1920.

Moster - Kalksteinsdrift

Mange steder i Hordalanmd har det vært kalksteinsdrift i hundrevis av år. Kalken har gått til bygningskalk (brent kalk) gjødning og byggestein.

På Moster er det gamle kalksteinbruddet omdannet til et fabelaktig amfi som danner kulisser for Mostraspelet og Kristkongane i juli hvert år.

Kvinnherad

Varaldsøy gruvefelt

På øya finnes en rekke gruver og skjerp, men det vesentligste av aktiviteten var knyttet til Valaheien. Ved Nygruva, Sandvikfjell skjerp, Svinlands gruve, Haukanes gruve, Kvitsand gruve, Seltevikfjell gruve, Storhilder gruve og Hisdalen gruve har det kun vært ubetydelig drift. Ved Valaheiens øvre område, Gammelgruva, ligger det en del avfall med relativt høyt kisinnhold og som produserer surt drensvann.

Ølve

I Ølveområdet finnes det flere mindre kisgruver, som Christiansgaves Verk, Abrahamsdalen og Dyråsen. Det finnes noe kisholdig avfall

Lenger inn i fjorden ligger Mølen Gruber.

Osterøy

Hosanger gruvefelt Osterøy kommune.

Hosanger Nikkelverk. Svovelkis med lav kobbergehalten. Det har vært drevet på tre forekomster, Nonås, Litland og Lien. I gruvefeltet finnes det også flere skjerp. Gruvene er lokalisert i to områder, Nonås (Nunnås) og Litlandsvatn. Nonåsfeltet omfatter Bratlien, Storbotten, Claudets gruve og Barrys gruve. Etter 1917 har det ikke vært drift i Nonåsfeltet. I Litlandsfeltet startet driften i 1915. Produksjonen ved Lien I og II (Smith Meyers gruve) kom i gang i 1938. Produksjonen ved de andre gruvene i Litlandsfeltet, Barrats gruve, Barrys gruve og gruve nr. 17 var relativt beskjeden. I 1945 ble all drift ved Hosanger gruver innstilt da all malm var utdrevet. Det er lite gruveavfall/tippmasser i dagen. Det meste er sannsynligvis benyttet til oppfylling og veiformål i distriktet. . Bekken som fører samlet avrenning fra Nonåsområdet er noe påvirket av tungmetaller, og egner seg ikke som vannkilde.

Lindås / Holsenøy

BOG har hatt turer til en forekomst på Furusjegget der det har vært drevet skjerping / gruvedrift på kobbermineraler

Stord

Litlabø

Driften ved Stordø Kisgruber foregikk i perioden 1907 til nedleggelse i 1968, og i 1975 ble gruvene overtatt av kommunen. Det er tatt ut omlag 100 000 tonn. Malmen er relativt ren med lite tungmetaller. Det er flere gruver i området, bl.a. Litlabø (Lillebø), Sadalen og Bjørnevad. Det meste av vaskeriavgangen som er deponert i strandsonen ved Litlabø er i dag utjevnet, overdekket med jord og tilsådd. Det ligger et kurs- og treningssenter på fyllingen. Sigevann fra denne fyllingen setter et tydelig preg på forholdene i strandsonen. Det har vært planer om å fylle ytterligere ut på utsiden av nåværende fylling for å øke arealet til treningssenteret.

Gruvene er vannfyllte og har overløp som føres via Kiselvo til Storavatn, som er en fiskebærende innsjø. Langs vaskerifyllingen er det markerte utfellinger av oker i vassrenner fra fyllingen. Kommunen ønsker å rehabilitere gruveområdet og har satt i gang egne undersøkelser.

Bergen -

Arna Her har det vært drevet skjerping / gruvedrift, mest sansynlig etter kobber. Forekomsten er en tunell der det er funnet fantastisk flotte kalk krystaller

Sogn og Fjordane

Årdals kobberverk

Driften ble nedlagt i 1767. Verket hadde flere gruver. Blåberg var den største. En del tipper ligger på ras i meget bratt terreng. Avfallet er fattig på kismineraler . Nedenfor smeltehytteområdet renner Fardalselvi

Rogaland

Sauda Grubekompani Sauda kommune. Forekomsten er en sinkgruve som ble nedlagt i 1899. Gruveområdet ligger i bratt terreng på sørsiden av Storelva ved Gjuvastøl. Noen tippmasser ligger på ras utenfor gruveåpningene. Det var knuseverk og vaskeri ved Gjuvastøl og avgangen ble ført på elva.

Vigsnes Kobberverk Karmøy kommune. Driften ble nedlagt i 1972. En underjordsgruve som består av to gruveområder som det er kommunikasjon mellom. Flotasjonsavgang fra siste driftsperiode er deponert slik at den deler Visnesvatn i to deler, søndre og nordre. Avgangen ble overdekket og tilsådd i begynnelsen av 70-årene. Gruvesystemet har stått under naturlig oppfylling med vann siden nedleggelsen

Kilder : Kulturhistorisk veibok for Hordaland

Miljøstatus for Norge http://www.mistin.dep.no