Bergrunnsgeologi

Bergrunnsgeologien rundt Bergen er sterkt preget av de såkalte Bergensbuene (Wennberg 1998), en rekke bergartsenheter dannet under den Kaledondske fjellkjedefolding, som har form som en bue, med Bergen by i sentrum.

Nordøstmarginen til Bergensbuene mot grunnfjellet i nordøst er markert ved en storskala skjærsone som er kalt Bergensbueskjærsonen (Bergen Arc Shear Zone). Det har langs denne skjærsonen foregått en betydelig sidelengs bevegelse (Wennberg 1998). Denne bevegelsen har foregått på mer enn 15 km i Devon, like etter den kaledonske fjellkjedefolding.

Bergensbuene løper ut i havet ved Lindås, Radøy og Austrheim i nord, og Austevoll i syd.

Vågen ligger i det tektonostratigrafiske Bergensområdet, og består for det meste av glimmerskifer, grønnskifer, stedvis metagabbro, samt ganger av trondheimitt og dioritt, fra Ordovicisk tid. Mot nordøst grenser Bergensområdet til Blåmannsdekket, en bergartsprovins dannet under Proterozoisk tid.

Dette dekket består av kvartsitt, og hovedsakelig ulike gneiser (granittisk migmatitt, øye- og båndgneis).

I vest grenser Bergensområdet til Øygardskomplekset, et kompleks som strekker seg helt ut til havgapet. Denne formasjonen består av Kaledonske båndete biotittgneiser av tonalittisk til granodiorittisk sammensetning, fra proterozoisk tid.

Forenklet oversikt over bergrunnsgeologien rundt Vågen (Ragnhildstveit & Helliksen 1997); 1) Austrheim, 2) Radøy, 3) Lindås, 4) Austevoll, 5) Bergen, 6) Samnangervassdraget.

Opplysningene på denne siden er "lånt" fra

Kandidatoppgave av Alexander Mathisen og Håkon Torfinn Prestmo Seksjon for ressurs- og miljøgeologi Høgskulen i Sogn og Fjordane Mai 1999

hele oppgaven er å finne på http://hjs.geol.uib.no/bergenport/publications/scientific/hsf_thesis/math_prest_start.html